You are currently viewing Finnes det giftige maneter i Norge?

Finnes det giftige maneter i Norge?

  • Post category:Sjøliv

Det er stor sjans for at du har sett disse merkelige flyterne når du har vært ute eller ved sjøen. Manetene finnes i varierte størrelser og er et kjent syn i norske farvann. Hva er de egentlig? Skålformede, geleaktige dyr som er er klassifisert i 2 grupper som er Nesledyr og Ribbemaneter.

artikkelen fortsetter under annonsen

Det er stor sjans for at du har sett disse merkelige flyterne når du har vært ute eller ved sjøen. Manetene finnes i varierte størrelser og er et kjent syn i norske farvann. Hva er de egentlig? Skålformede, geleaktige dyr som er er klassifisert i 2 grupper som er Nesledyr og Ribbemaneter.

I Norge finnes det ingen farlige maneter. Men om du treffer på en rød eller blå brennmanet kan det være svært smertefullt. 

Nesledyr

Stormaneter og småmaneter betegnes til nesledyr-rekken.
Stormanetene som vi kjenner best til i norske farvann er noen brennmaneter og glassmanet. Hydra er den mest kjente småmaneten. Det som er spesielt med nesledyr er at de bruker gift til å drepe byttedyr. Portugisisk krigskip er en småmanet som kan finnes i varmere farvann. Les artikkelen vi har skrevet om den dødelige småmaneten portugisisk krigskip her.

Ribbemaneter

Disse har også de samme formene som nesledyr – men disse betegnes som en egen art i dyreriket. Sjøstikkelsbær er den mest kjente ribbemaneten som finnes i norskt vann.

Nesledyr og ribbemaneter har en slående likhet og blir ofte tatt under samme kam. Men forskjellen er at nesledyrene bytter mellom polypper og meduser som er et utviklingsfase i manetens liv. Ribbemanetene har kun en kroppsform gjennom sin levetid samt at de mangler neslecellser. Det som er likt mellom disse to er at de har cellelag med indre “entoderm” og ytre “ektoderm”. Mellomrommet/mesogløa inneholder en væske med geleaktig kontekst som er proteinrik.

Maneter i Norge

Maneter er et kjent syn i Norge. Vi har heldigvis ingen som er farlige – men støter du på en brennmanet så kan du få store smerter.

Glassmanet

Glassmaneten hører til i gruppen nesledyr og er veldig vanlig å finne i alle havområder.
Den er en stor og så og si transparent manet. Den kan bli på en størrelse av 40 cm i diameter. De er lett synlige med gonader med en U-form som er preget av blånyanser.
Glassmaneten lever i hovedsak på små planktonorganismen. De dreper sitt bytte med gift.
Giften er umerkbar for mennesker og andre individer med størrelse.

artikkelen fortsetter under annonsen

Glassmaneten finnes i det aller fleste områder. Maneten er ikke et ukjent syn i Sør-Norge, men er generelt vanlig å finne langs norgeskysten.

Brennmanet

Brennmaneten er i gruppen nesledyr. Denne maneten regnes som den mest vanlige maneten i norske farvann. De kan bli opptil 2 meter i diameter med brenn tentakler på 10-20 meter. Så du må være forsiktig om du er i nærheten av denne geleklumpen, så du
ikke brenner deg på den. Som andre nesledyr så bruker brennmaneten giften i brenntrådene til å drepe byttedyr. Denne giften er mange ganger sterkere en hos glassmaneten da brennmaneten kan leve av større byttedyr – men i likhet med glassmaneten er plankton også en stor del av brennmanetens diett.

Sjøstikkelbær

Denne maneneten er en Ribbemanet, og der den mest vanlige ribbemaneten å finne i vannet i Norge. Den har et veldig særpreg i utseende og har en kuleformet oppbygging.
Den er gjennomsiktig med tentaker som kan være opptil 20-40 cm lange. Sjøstikkelbær i seg selv har bare en kropp på 1 – 2.5 cm.

Sjøstikkelbær er som alle ribbemaneter et rovdyr. Den livnærer seg på små krepsdyr, larver og plankton.

Disse manetene finnes i store deler av Atlanterhavet og kan ofte bli sett i store antall.

Blå brennmanet

Denne maneten blir sjelden større en 20 cm i diameter. Den finnes i Kysten av vestlandet.
Den har brenn tentakler med gift som den røde brennmaneten, men med en mindre antall.
Blå brennmanet kan være vanskelig å se, og det kan være greit å se seg litt om før man stuper uti vannet.

Sjøvepsen – verdens farligste manet

Sjøvepsen er en manet som du aldri kommer til å oppleve i norske farvann. Det er noe vi er glade for her i Sjøliv. Sjøvepsen lever fra det nordlige Australia og opp til Filippinene og Vietnam. Det har vært mange dødsfall av denne geleaktige flyteren. Bare ett stikk fra tentaklene kan lamme store deler av nervesystemet til et menneske. Sjøvepsen er den eneste manetene som har en slik slående gift.

Etter hva vi har lært fra sjøvepsen så skal man komme seg opp av vannet umiddelbart om man blir stukket. Det er viktig å få hjelp så fort du kommer opp av vannet og forklare situasjonen. Eksperter råder den rammede til å ikke gni på såret eller helle på ferskvann. Grunnen til at man ikke skal gni på såret er fordi det kan sitte igjen brodder som ikke er utløst, og ved mye bevegelse og friksjon kan de utløses.

Hell på Eddik

Eksperter anbefaler å ha med eddikk i førstehjelpskrinet. Dette stopper utviklingen av giften og gjør at den sårede kan kjøpe seg litt tid på veg til helsepersonell.

Kos deg i vannet

Det er en kjent sak å ha “vannskrekk” dette kan komme av mye forskjellig men i stor grad av dyrene som lever i vannet. I Norge er vi veldig heldige med at det ikke finnes noen dødelige arter. Så til sommeren er det bare å stupe fra skjæret – å kose seg i varmen.