You are currently viewing Hva er dykkersyke og hvordan forhindre det?

Hva er dykkersyke og hvordan forhindre det?

Dykkersyken oppstår ved en forårsakelse av endringer i trykket i omgivelsene. En annen sykdom som slekter med denne er trykkfallssyke, som kan komme i for eksempel ved oppstigning med fly eller rask oppstigning fra dykking.

artikkelen fortsetter under annonsen

Ved dykking vil mengden oppløst nitrogen og andre gasser i væsken i kroppen øke på lik linje med økningen av trykket. Blir trykket lavere under en oppstigning, vil overskuddet av gasser frigjøres i bobler.
Det kan sammenlignes med en brusflaske: Når du tar av korken på en Coca Cola så vil den begynne begynne å bruse. Gassene er kun oppløst under høyt trykk – det samme gjelder også i kroppen.

Når du dykker på dypt vann, så er du omringet av trykk. Jo lenger du nærmer deg overflaten av vannet jo mindre vil trykket bli. Dette er noe å ta hensyn til når du befinner deg på dypt vann. Følgende kan være katastrofale ved hurtig oppstigning. Dette kan føre til at gassen under trykk blir omformet til bobler når trykket letter (som en Colaflaske) og danne bobler i blodårene, som gjør at blodet stopper. Det fungerer som blodpropp – og kan være dødelig.

Symptomer:

Tegnene til dykkersyken/trykkfallsyke kan starte rett etter et avsluttet dykk – eller i løpet av 24 timer.
Det er ytterst sjelden, men det finnes tilfeller hvor de kan komme enda senere. Hvor farlig tilfellet er kommer an på hvor boblene av gass er på kroppen. Om du eksempelvis har fått gassbobler i hjernen – er det fare på ferde. Om du har mistanker om dykkersyke bør du oppsøke lege umiddelbart.

Dykkersykens symptomer kalles “bends” og deles inn i 2 typer.

Bends, type 1:

Dette er den mest vanlige på trykkfallsyke og symptomene blir sterkere ved lenger tid som går.

  • Røde prikker / utslett og kløe
  • Smerter i de store leddene og hemmer bevegelsene
  • Hevelser

Bends, type 2:

Type 1 kan forekomme i tillegg til type 2. Dette er den mest alvorlige og potensielt dødelige typen av trykkfallsyken.

  • Hodepine, tretthet, svekket konsentrasjon og ørhet. Synsforstyrrelser og lammelser kan også forekomme.
  • Deler av huden med nedsatte følelser og vanskeligheter med å gå/bevege seg.
  • Ukontrollert vannlating og avføring.
  • Påvirkning i balanseorganet som medfører svimmelhet og tap av hørsel.
  • Vanskeligheter ved å puste. Hosting og generelle brystsmerter. Blå hud. Sløvhet, puste og hjertestans.

artikkelen fortsetter under annonsen

Ved mistanke om dykkersyke/trykkfallssyke må du umiddelbart søke hjelp av profesjonell legepersonell.
Ring lege: 113 eller Dykkemedisinsk alarmsentral: 55 32 30 03.
Symptomene må bli tatt seriøst og bør i alle tilfeller sjekkes opp ved mistanke.

 

 

Behandling:

De som har bends, blir behandlet i trykkammer. Dykkere som ikke har fulgt dykkertabbelene med større marginer bør behandles i trykkammer selv om de ennå ikke har utviklet symptomer. Ved umiddelbare symtomer og avbrutt dykk, skal det umiddelbart iverksettes behandling. Det må opprettes frie luftveier og tilførsel av ren oksygen. Denne behandlingen må skje hele veien til det endelige behandlingsstedet.

Du bør aldri dykke alene om du er uerfaren og ikke kjenner til farene som kan forekomme. Husk å gjennomføre kurs med profesjonelle før du dykker på egenhånd.

Hvordan forhindre dykkersyke?

Det er viktig og har noen forhåndsregler om man skal ut å dykke. Her er noen kriterier som ikke bør overstiges.
Forhold deg til grensene i dykketabellene.

  • 10 meter i minuttet er det du maksimalt skal stige under oppstigning.
  • Ta en pause på 3 minutter ved en dybde på 5 meter.
  • Ikke overstig mer en 3 dykkinger pr. dag.
  • Ta alltid de dypeste dykkene først om du har planlagt flere dykk på en dag.
  • Om du har dykket i flere dager, skal du ta en dag pause. 3 dager med dykking bør etterfølges av en dag fri.
  • Ikke ha store belastninger på kroppen før, underveis og etter dykket.
  • Hold deg hydrert. Væskemangel kan gi katastofale førlger.
  • Alkohol og dykking hører ikke sammen. Ta avstand fra alkohol før og etter dykket.
  • Ha oversikt over helsen din. Vær uthvilt og ha en fysisk god helse.
  • Det anbefales 48 timers dekompresjon etter dykking. Unngå store høydeforskjeller etter dykket.

Oljeeventyr og dykkersyke

Det var mange tøffinger både over og under vannflaten i Nordsjøen da den første oljeplattformen skulle komme til livs. Det var mange tunge jobber som skulle utføres under vannet og var tøffe og ekstreme forhold med sveising og vedlikehold.

 

Dette kommer fram i Helge Ryggvik sin bok “Nordsjødykkerne” som er skrevet i samarbeid med Kristin Øye Gjerde.

Det var mange uker i strekk. Ensomme og lange arbeidsøkter i trange dekompresjonskammer på over 300 meters dybde. Dette var den vanlige arbeidsdagen for de første “Nordsjødykkerne”. Det var helt sikkert: Skulle oljen opp, måtte dykkerne ned.

Ekofisk-feltet åpnet i 1971. Da var det helt vanlig prosedyre å bruke dykkere innen oljeindustrien i flere land. Det største problemet var at det var ingen som hadde dykket under slike forhold tidligere – som det var i Nordsjøen. Utenfor kysten av California og i Mexicogulfen var det dykkere som har arbeidet under 10-20 meters dybde. Men i Nordsjøen og det barske klimaet var usammenlignbart med disse jobbene.
Det var ingen som hadde jobbet på en slik dybde.

Det var under den første perioden ville tilstander. Middelmådige løsninger, lite krav og mange dykkere uten sertifikat. Dykkersertifikat trengte man ikke før på 80-tallet.

artikkelen fortsetter under annonsen

Dødsulykker

Det var betraktelig flere dødsfall under arbeidet i Nordsjøen en i andre offshore-næringer på 70-tallet.
Det var ikke gode nok prosedyrer. Hverken rutiner, opplæring og utstyret var godt nok iht. jobbene som skulle utføres.

Den første dødsulykken forekom i 1967. En britisk dykker på 23 år omkom under et dykk på norsk sokkel. Den første dykkeren som var norsk omkom i 1974. Det er hele 17 personer som har omkommet i dykkerarbeidet i Nordsjøen. Det er også flere som har fått skader og bivirkninger som et resultat av for lang tid under vann.

Det er flere av den tids dykkere som i dag sliter med skader som oppsto under arbeidet. Etter en undersøkelse av 96 off-shore dykkere som den tiden jobben i Nordsjøen konkluderte rapporten fra Haukeland Sykehus om bl.a hukommelsestap, øresus, svimmelhet og svekket hørsel.