You are currently viewing Velge utstyr til fluefiske – her er det du bør tenke på

Velge utstyr til fluefiske – her er det du bør tenke på

Med tiden har det blitt svært mange muligheter for fiskere. I disse dager – mye takket teknologi og moderne utstyr – skal det være enklere enn noen gang å få til en vellykket fisketur.

Det er ikke dermed sagt at det er helt uten frustrasjon, og pålitelig informasjon kan hjelpe med å gjøre noen av de initielle valgene mye enklere.

Derfor har vi undersøkt denne formen for fiske nærmere, og satt sammen en liten liste over ting du bør tenke på når du skal velge stang til fluefiske.

artikkelen fortsetter under annonsen

Artig

Fluefiske ble introdusert til Norge på 1800-tallet, etter besøk av britiske sportsfiskere (Store Norske Leksikon). Siden den gang har selvsagt utstyret blitt bedre, lettere og listen over arter det fiskes etter har utvidet seg mye.

Hvor du kan fiske med flue

Elver og bekker

Mange nordmenn har besteforeldre som fisket med flue, hvor fangsten ble en betydelig del av mat-beholdningen utover året. Sunt, praktisk og svært kostnadseffektivt. Mange elver og bekker renner nærme tettsteder og byer rundt om i Norge, og disse områdene blir hyppig brukt av fluefiskere også i dag.

Vann og innsjøer

I ulike vann og innsjøer er det også vanlig å fiske med flue. Med god kasteteknikk har man muligheten til å nå ut til gode fiske-spotter, og støvler og vådestøvler gjør det enklere å vasse lengre ut i vannet.

Saltvann

Det har også blitt vanligere å fiske med flue i saltvann. En artikkel i Statskog beskriver den økende interessen som en eksplosjon. Det blir hovedsakelig fisket etter sjøørret, men du kan også ta sikte på å fange både havabbor, storsei, lyr og torsk.

Oppsummert

Du kan fiske med flue i store deler av landet: elver, bekker, vann, innsjø. Det har nylig blitt populært å fiske også i saltvann.

artikkelen fortsetter under annonsen

Det du trenger av utstyr til fluefiske

Nedenfor følger utstyret som trengs til fluefiske: Fluestang, snelle, snøre og fiskeflue/agn. Det finnes et hav av ulike dimensjoner, vekter og kombinasjoner. Vi har gjort vårt beste for å samle sammen råd og tips fra eksperter og pålitelige kilder.

Velge riktig fluestang

AFTM-klasser

Fluestenger blir gjerne rangert på en skala fra 1 til 10, hvor et lavere tall tilsier en lettere stang. Derfor er det vanlig med en lettere stang ved bruk i fjellvann (3-5) og en tyngre stang til fiske i sjø og elver – derav fiske etter laks, sjøørret og lignende. Her kan man gjerne bruke en stang med AFTM verdi på 7 eller 8, avhengig av størrelse på fiskene i området.

5 er gjerne brukt som en allround-stang, men vil du fiske mye etter både mindre og større fisk, så kan det være heldig å kjøpe et par stenger i klasse 5 og 8 som eksempel.

For de lavere AFTM-klassene er det vanlig med en stang nærmere 8 fot, og man kan fint bevege seg opp på 10+ ved kraftig innlandsfiske eller fiske etter laks og sjøørret.

Forskjellige aksjoner

Det finnes også forskjellige aksjoner, som går ut på hvordan stanga bøyer seg. Dette er en smakssak, og ikke nødvendigvis noe man trenger å ta stilling til ved kjøp av den første fluestanga.

Man deler gjerne inn enhånds-fluestenger i to ulike kategorier når det kommer til begrepet aksjon. En rolig aksjon vil si at tuppen på stanga beveger seg rolig, og en fast aksjon går ut på at stanga beveger seg raskere. Det finnes flere inndelinger for tohåndsstenger, og etter innlandsfiske etter ørret er det gjerne vanlig med en rask aksjon.

Som nevnt tidligere går dette mye på smak og behag.

Snelle til fluefiske

Til vanlig fiske i fjellvann, elver og bekker i innlandet er snellas viktigste oppgave å holde på plass senet. Til tyngre fiske vil det være hensiktsmessig å ha en snelle med brems. Her kan man se an fisket man skal foreta seg, og velge en snelle som passer til formålet.

Fluesnøre

Som med alt fiske – er snøret utrolig viktig. Matcher ikke senet vekten på fisken, så vil det naturligvis forekomme problemer før eller siden.

Snøret er ekstra viktig ved fluefiske. Her er det viktig at man finner et sene med litt tyngde, slik at man får til gode kast. WF-sener er det som blir brukt mest i disse dager. Med en lengde på rundt 30 meter, er de ytterste 30 prosentene noe tykkere enn resten av senet.

artikkelen fortsetter under annonsen

Før den tykke delen – som blir omtalt som ‘klumpen’ på senet – blir senet gradvis tynnere. Det samme gjelder også på den helt ytterste delen, noe som fører til at senet legger seg fint på vannoverflaten.

Stanga har vanligvis snøre som er tilpasset stanga. Er stanga kategorisert som klasse 4, så kjøper du et snøre i lineklasse 4.

Mellom fiskeflua og hovedsnøret legger man gjerne til en stanglengde med fortom. Denne vil gjerne bidra til at du får et bedre kast, og fører til at fluen ‘presenteres’ på en bedre måte. Man ønsker også at hovedlinen skal beskyttes i mest mulig grad, og fortom kan enklere «byttes ut» fremfor hele snøret.

Agn – flue og fluebinding

Dette er et helt eget felt, hvor det finnes svært mange variasjoner. Det finnes fluer i forskjellige prisklasser, og du kan lese tester eller lage fluene selv. Fluebindersett får du fra tusenlappen og opp.

Det finnes fluer med forskjellige størrelser, farger og fasong. Prisene varierer stort – med enkelte fluer fra 15,- opp til rundt 50 kroner.

Oppsummert

Det finnes flere kategorier innen fluestenger. AFTM er et klassesystem som går fra 1 til 10, hvor de lettere klassene er bedre egnet til lettere fiske. Aksjonen til stanga går ut på hvordan den bøyer seg. Til lett fiske trenger man en snelle som holder godt på senet, men til tyngre fiske kan det være en fordel å ha snelle med brems. Fluesnøre er trolig den viktigste delen av utstyret, og her kan du gjerne supplementere det lange WF-senet med fortom. Fortommen kan gi et bedre kast og presentere fluen på en bedre måte. Du sliter også mindre på det dyrere WF-senet. Det finnes utrolig mange typer fluer, og dette er et eget felt med mange variasjoner. Du kan lage fluene selv eller kjøpe de for 15,- til 20 kroner fluen.